r/norwegian

Bunadleksikon transkripsjon og bilder- del én: Innledning, Slik bruker du denne boka, Bunad- og folkedraktrådet

Halvparten av transkripsjonen kommer nedenfor fordi Reddit er dumt

Jeg er i utlandet akkurat nå, så jeg har ikke skanner, men så snart jeg er tilbake skal jeg skanne boken og lage en PDF. Merk: Denne transkripsjonen er kanskje ikke perfekt, men den ble skannet med telefonkameraet mitt så tydelig som mulig, og jeg håper den kan være nyttig. Jeg vil laste denne opp til Wiki for subredditen, og hver dag vil jeg legge ut flere seksjoner til jeg har lagt ut alle bøkene og informasjonen.

Innledning:

Norsk bunadleksikon er en presentasjon av landets bunader og samiske folkedrakter. Bokverket er rikt illustrert og er skrevet i en populærvitenskapelig form, der språket er forsøkt holdt så lettfattelig som mulig. Bunadene er beskrevet mest mulig nøytralt; redaksjonen har ikke vurdert de ulike bunadene som mer eller mindre verdt. Målet er at leseren skal få et klart bilde av hvordan bunadene står i forhold til den tradisjonsbundne folkedraktskikken som var i bruk tidligere, og som bunadene i dag har som utgangspunkt.

DE FLESTE TENKER først og fremst på alfabetiske oversikter over ord og begreper når de tenker på et leksikalsk verk.
Ifølge Aschehougs konversasjonsleksikon favner begrepet leksikon noe videre - det innbefatter også oppslagsverk som er organisert etter emner. Dette bokverket er organisert geografisk, med utgangspunkt i de enkelte fylkene og deretter de tradisjonelle draktområdene. I tillegg har verket en registerdel, som gjør det enklere for leseren å finne fram til det en som leser er mest interessert i.

Bokverket er blitt til som resultat av mange personers inn-sats. Det er initiert og finansiert av forlaget Damm, etter et forslag fra konservator for drakt og tekstil ved Norsk Folkemu-seum, Kari-Anne Pedersen. Flere fagpersoner har vært engasjert av forlaget for å bidra med større eller mindre tekster til leksikonet, ved siden av hovedredaktøren, Bjørn Sverre Hol Haugen, som står ansvarlig for alle enkeltartiklene om de ulike bunadene. Tekstene som omhandler hver enkelt bunad, har vært sendt ut til fagkyndige rundt omkring i landet, både frivillige bunadentusiaster, bunadprodusenter og vitenskaps-folk. Det hadde vært helt umulig å gjennomføre dette prosjektet uten den formidable dugnadsinnsatsen som alle disse har stått for, og hver og en får herved en stor takk. Samtidig er det viktig å presisere at det er redaktørens faglige vurderinger som ligger til grunn for de endelige tekstene.

Bunad- og folkedraktrådet er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om folkedrakt og bunad som kulturuttrykk, og bruk og tilvirking av disse drakttypene.

Fra 01.01.2008 ble Bunad- og folkedraktrådet avviklet som statlig institusjon og lagt til Valdresmusea som en egen sek-sjon. Det ble opprettet en ny fagstilling som seksjonsleder som skal lede det faglige arbeidet. Staben har tre andre fagstillinger, mens administrasjonen er innlemmet i museumsadministrasjonen. De landsomfattende oppgavene og ordninga med et fagråd oppnevnt av Kultur- og kirke-departementet, viderefores. Fagrådet behandler imidlertid ikke rekonstruksjonssaker lenger, men er et faglig rådgivende organ for seksjonen. (Se presentasjon av Bunad-og folkedraktrådet på side 20).
Dette organet har vært viktig i arbeidet med leksikonet, både gjennom det rikholdige arkivet som fins i rådets sekreta-riat, og den fagkunnskapen som er samlet ved sekretariatet.

Leksikonet er bygd opp av tre hoveddeler. Den første delen er viet oversiktsartikler om viktige emner innen folkedrakt-og bunadfeltet. En større historisk oversiktsartikkel er også plassert her. Men hoveddelen av verket består av enkeltartikler som omhandler hver enkelt bunad og samiske folkedrakt.
Den tredje delen er en registerdel.

Redaktøren for leksikonet har ført de aller fleste artiklenei pennen. Oversiktsartiklene har imidlertid flere ulike forfat-tere, som står nevnt i forbindelse med hver enkelt tekst. Også enkelte av bunadpresentasjonene er skrevet av andre enn redaktøren. Disse er nevnt for hver enkelt artikkel. Registerde len består av ei omfattende fagordliste som bygger på ei rekke tidligere utgitte ordlister, samt ord som har kommet fram gjennom arbeidet med leksikonet. Der det er gjengitt ord fra andre forfatteres lister, er kildene oppgitt. Bibliografien eri sin helhet Bunad- og folkedraktrådets arbeid, og er identisk med den lista som ligger ute på rådets hjemmesider på Inter-nett, men vi har oppdatert den med nyere litteratur. Lista over produsenter er i hovedsak utført av Bunad-og folkedraktrå-det, men lista er supplert med de bunadene som har kommet til gjennom arbeidet med leksikonet.

Bunad- og folkedraktrådet har - i tillegg til å stille sitt arkiv til disposisjon - bidratt med rådgiving så vel som å bistå ved en del fotoopptak. Det er likevel viktig å presisere at leksikonets redaktør og Damm forlag står ansvarlige for bokverket, og at Bunad- og folkedraktrådet ikke kan stilles til ansvar for det som presenteres.

Norsk bunadleksikon presenterer over 400 bunader. I tillegg presenteres samiske drakter, som gjerne blir kalt folkedrak-ter. For å forstå forskjellen kan det være nyttig å sette seg inn i de definisjonene vi har lagt til grunn for hvordan bunadene er presentert i leksikonet.

FOLKEDRAKT OG BUNAD

Bunad-og folkedraktrådet har i et eget hefte, kalt «Norske bunader- bakgrunn - rekonstruksjon - bruko, presentert klargjørende definisjoner av de to begrepene folkedrakt og bunad.

FOLKEDRAKT
I bygdemiljø i mange område av landet vårt har klesskik-ken vore annleis enn motane i samtida, og ulik frå distrikt til distrikt. Særpreget kunne liggja i alle plagg, frå dei inste til dei ytste, frå kvardagskleda til høgtidsstasen. Med litt kjennskap til klesskikkane rundt om i landet kunne ein sjå på kleda kor folk var frå.
Folk hadde gjerne lite direkte føling med dei skiftande motane. Det var måten sambygdingane kledde seg på, som var førebiletet for kvar einskild, og som skapte meiningar om fint og stygt, passande og upassande.
Draktområde kallar me eit område som slik har sin eigen klesskikk, det vil seia ein klesskikk som skil seg frå folkedraktene i andre område og frå samtidsmoten.
Det lokale særpreget i folkedraktene gjeld fyrst og fremst snitt og pryding og mindre val av tekstilar. Saman med heimelaga materiale nytta ein utanlandske varer. Det var med andre ord ikkje slik at alt vart laga lokalt. Den same typen innførte tekstilar har vore brukt til fleire folkedrakter. Men dei har vore brukte i ulike samanhengar og til dels på ulik måte.
Dei lokale drakttradisjonane inneheldt ei rekkje nor-mer, eller uskrivne reglar for kva som var høveleg kles-bruk. Folk flest heldt seg innanfor rammene av denne klesskikken. Styresmaktene gav nokre påbod mot over-driven luksus, men dei hadde liten verknad. Kvar einskild kunne velja stoff, fargar og pynt etter det som var à fa, og som ein hadde råd til. Normene omfatta ikkje berre utforminga av dei ulike plagga, men òg påkledning og kva plagg ein skulle bruka ved ulike høve. Over lengre tid har folkedraktene likevel endra seg. Klesskikken kunne verta påverka av moten, av draktene i grannebygdene og av lokale endringar i normer og ideal.
Utover på 1800-talet tok folkedraktene mange stader til å verta bytte ut med motekjolar og dressar. Denne prosessen kom til ulike tider i ulike område. Somme stader er det att få minne om den lokale drakttradisjonen, medan det finst bygder der lokal draktskikk heldt seg til inn på 1900-talet, og der det var ei samanhengande utvikling frå folkedrakt til bunad. Setesdal, Hallingdal, Numedal og Fana ved Bergen er døme på område der folkedraktene var svært lenge i bruk. I endå sterkare grad gjeld dette samiske område.

I Norsk bunadleksikon bruker vi samme definisjon på folkedrakt som Bunad-og folkedraktrådet gjør. I Norge er tidligere førstekonservator ved Norsk Folkemuseum Aagot Noss den som har definert skillet mellom folkedrakt og bunad Både Bunad-og folkedraktrådets og leksikonets bruk av begrepet folkedrakt er i samsvar med hennes avgrensning.

BUNAD
Mange har, gjennom árenes løp, forsøkt å definere hva en bunad er og ikke er. Den første som tok i bruk dette ordet om de klesplaggene vi bruker til fest i dag, var Hulda Garborg.
Hun brukte imidlertid ordet bunad både om de tradisjonelle folkedraktene og de nye klærne som ble lagd med utgangspunkt i folkedraktene. Skillet mellom begrepene folkedrakt og bunad kom først mange år senere, utarbeidet av Aagot Noss i artikkelen «Frå folkedrakt til bunad › i 1974.

Når en leser litteratur om klær, støter en på mange ulike ord som alle beskriver det vi her har valgt å kalle bunad. De mest vanlige begrepene er nasjonaldrakt, bygdedrakt og festdrakt.
Alle disse begrepene faller i dette leksikonet inn under begrepet bunad. Bunad- og folkedraktrådet opererer med fem kategorier som de deler bunadene inn etter (se ramme-tekst, s. 16). Rådet er imidlertid påpasselige med å presisere at dette ikke er ment som et fullverdig « klassifiseringssystem», men som en hjelp til å forstå noen historiske sammenhenger.

Kategoriene favner om bunadene som er i bruk i dag og som har vært det fra rundt 1900. Leksikonet favner derfor om alle fritt komponerte bunader - også de mange typene klær som er skapt for å ligne andre bunader som ble skapt tidligere på
1900-tallet. Og da er det ikke tatt hensyn til om skaperne av disse bunadene kaller det de lager, bunad eller festdrakt, eller eventuelt noe annet. Det er derimot tatt utgangspunkt i svenske Ulla Centergrans definisjon av bunad. Centergran, som er doktor i etnologi, tar utgangspunkt i hva som blir brukt som bunad i dag, og skiller ikke mellom frie komposisjoner og vitenskapelige rekonstruksjoner.

Vi finner det vanskelig å operere med et skille mellom fritt komponerte bunader som er lagd tidligere - og som dermed har opparbeidet seg «bunadstatus› - og de bunadene som komponeres fritt i dag. I presentasjonen av hver enkelt bunad har vi valgt å bruke de benevnelsene på bunadene som produsenten sjøl bruker. Dette gjør at én bunad gjerne kan hete Hvalerdrakt mens en annen heter Gyda nasjonal kvinnebu-nad, uten at det er noen vesensforskjell på hvordan de forholder seg til folkedrakthistoria.

Slik Bunad- og folkedraktrådet gjør i sine kategorier, velger også mange andre å skille ut noen nyere, fritt komponerte bunader, og kaller dem gjerne festdrakter. Det vi ser, er imidlertid at disse blir brukt akkurat på samme måte som bunader med sterkere forankring i folkedraktmaterialet - eller som bunader fra tidlig på 1900-tallet. Og på samme mâte som det er den ulike bruken som skiller bunadene fra folkedrak-tene, så er det den sammenfallende bruken som gjør at vi kaller alt som brukes som bunad, for bunad.

Men vi har likevel forsøkt å skille de ulike bunadene fra hverandre. I hver enkeltartikkel blir det beskrevet hvordan bunaden forholder seg til folkedrakthistoria. Det blir også markert hvilken kategori bunaden faller inn under, med tall fra 1 til 5. Men det er viktig å presisere at det kan være flytende grenser mellom kategoriene, og at en må lese hele teksten for å få et bilde av hvordan bunaden står i forhold til det historiske materialet.

Ellers er lengden på de enkelte bunadbeskrivelsene også en pekepinn på hvordan en bunad framstår i forhold til det en kjenner til av historisk materiale fra et område. De mest historiske bunadene har fått størst spalteplass, mens de fritt komponerte bunadene har fått minst plass.

Når det gjelder de samiske draktene, er situasjonen noe ulik.
Det er vanlig å regne samisk draktskikk for å være en levende folkedrakttradisjon fortsatt i dag. Men vi ser at dette også vari-erer. Mens noen samer bruker de tradisjonelle klærne sine i alle sammenhenger og ikke har andre klær enn de lokalpre-gede, ser vi også at mange samer bruker kofta som en bunad, i tillegg til andre klær som ikke er lokalpregede. Det fins også samekofter som er rekonstruert etter eldre draktskikk; disse varierer med hensyn til historisk autentisitet.

Aller bakerst i leksikonet har vi plassert ei gruppe bunader som ikke knytter seg til et bestemt område av landet. Disse oppfattes likevel gjerne som bunader på linje med de andre.

FEM BUNADKATEGORIER
Bunader som representerer siste lekk i ei folkedrak-tutvikling. Folkedrakta, særleg til fest og høgtidsbruk, gjekk ikkje or bruk, før ho etter kvart fekk ny interesse og funksjon som bunad.
Bunader som har bakgrunn i ei folkedrakt som var gått or bruk, men som ikkje var gløymd. Mange visste kor-leis bunaden måtte vera i store drag, og til dels tok ein i byrjinga i bruk gamle plagg.
Bunader som er systematisk rekonstruerte på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg, som er frå same område og periode og har høyrt til same drakttype. Alle andre kjelder som fortel om drakttypen, til dømes skrift-lege opplysningar, biletstoff og munnleg tradisjon, er nytta.
Bunader som er laga på grunnlag av eit tilfeldig og mangelfullt gamalt draktmateriale. Dei delane ein ikkje fann førebilete til, har ein utforma i stil med resten av drakta.
Bunader som heilt eller delvis er fritt komponerte.
Enkelte av desse bunadene har trekk frå folkedraktmateria-let, medan andre har henta inspirasjon frå ulike typar gjenstandar eller plagg.

FORTSETTER