For eksempel har vi det som ofte kalles «kebabnorsk», som er en veldig kjent dialekt, særlig blant folk med bakgrunn fra arabisktalende land. Men hvordan høres norsken til folk fra andre land/regioner ut?
Hvilke landdialekter liker dere best og minst? Det er for eksempel ingen som snakker om «sushinorsk» eller «spaghettinorsk». Hva tenker dere om dette?
Hei,
Jeg bor i Oslo, men har også bodd i andre, mindre byer, blant annet i Kristiansand, hvor folk ofte byttet til engelsk når jeg snakket norsk med dem.
Ut fra tilbakemeldinger som «du snakker veldig godt norsk» skjønner jeg at de forstår at norsk ikke er morsmålet mitt. Samtidig virker det som om forventningene deres er høyere enn til en gjennomsnittlig person som har norsk som andrespråk.
Problemet oppstår når jeg begynner å snakke norsk, og de svarer på engelsk. Dette skjedde mye oftere de første årene, men nå, i mitt femte år i Norge, opplever jeg det fortsatt, selv om det ikke skjer like ofte som før. For eksempel snakker vi norsk sammen, men så begynner de plutselig å snakke engelsk igjen, eller svarer på engelsk med én gang.
Jeg synes det er litt rart, spesielt fordi det har vært mye innvandringsskepsis de siste årene, og det største partiets argument ofte er at innvandrere ikke integrerer seg. Samtidig opplever jeg at nordmenn selv noen ganger ikke prøver å beskytte sitt eget språk. På den måten kan Norge etter hvert bli mer likt USA eller Canada. Man kan også føle seg utenfor samfunnet, som om budskapet er: «Du kommer alltid til å være en innvandrer.»
Jeg skriver dette fordi jeg synes det er litt merkelig. Jeg har vært i mange land, men har aldri opplevd noe helt lignende.
Jeg skjønner selvfølgelig at personer med utenlandsk bakgrunn kanskje ikke har så gode norskkunnskaper, men det er ikke dem jeg snakker om. Jeg mener nordmenn som selv snakker norsk.
Har dere opplevd noe lignende? Hva tenker dere om dette? Hvorfor tror dere at folk fortsetter å snakke engelsk når jeg snakker norsk med dem?