r/norge

Stein Erik Hagen var helt sikkert en veldig dyktig forretningsmann og interessant person. Veldig trist når noen dør for tidlig.

Jeg må likevel si at den tilsynelatende ekstreme bredden av Norges samfunnsliv som dukker opp i den bisettelsen er ganske foruroligende. Er det noen som ikke er der, liksom?

Ikke fordi de velger å være der i seg selv – det er helt normalt å vise sin siste respekt til noen man kjenner som har gått bort – men fordi det viser jo hvor stort nettverk det er vanlig at slike folk har.

Uten noe sammenligning annet enn det pengemessige, det er denne type nettverk som også ble belyst under Epstein-avsløringene. Jeg synes det er betimelig å spørre seg hvorfor for eksempel kongefamilien ser ut til å kjenne seg veldig hjemme hos milliardærer?

Hva gjør egentlig disse bekjentskapene, og omgangskretsene, med hvordan viktige samfunns-avgjørelser taes? Hva slags input er det de får, og hvem har man egentlig sympatier med?

Jeg har inntrykk av at menn med bilder i bar overkropp er noe som anses som negativt, men erfaringen min på Tinder tilsier noe helt annet.

Jeg er en mann med godt trent kropp

Jeg føler det er kleint å legge ut bilde i bar overkropp på Tinder, men har lagt merke til at når jeg gjør det så får jeg betydelig flere matcher enn hvis jeg fjerner lettkledde bilder. Når jeg snakker med venninner så sier alle at jeg ikke burde gjøre det og at de synes det er kleint. Jeg har også sett at flere jenter skriver at de sveiper venstre på profiler med bar overkropp.

For meg virker dette litt paradoksalt. Jeg har egentlig ikke lyst til å ha lettkledde bilder ute fordi det sees ned på, men herregud så mye enklere ting blir på Tinder når man viser litt kropp.

Er det skal/tabu å være lettkledd på Tinder som mann?

Jeg har søkt og søkt, lett og lett, men ikke funnet svar.

I år hadde jeg en reise gjennom Heimevernet, og har oppstått utfordringer med reiseregning. På grunn av avstander (6.5 time uten venting, en vei), ble jeg nødt til å reise opp dagen før, med ankomst 00.45 oppmøte dag. Jeg skulle dimitteres samme dagen, noe som medført reise en dag, oppmøte og aktivitet en dag, så reise hjem neste dag.

Utfordringen min nå, er at jeg ikke får godkjent reiseregning, fordi reisen ikke er gjennomført oppmøte dag. Jeg får beskjed at det er «systemet som ikke godkjenner det».

I såfall synes jeg dette er ganske tragisk.

Andre som har erfaringer, eller sitter med kjennskap til lignende utfordringer?

Fly er bestilt og betalt av HV. Jeg får ikke godkjent reisetid reisedagene.

Fra NRKs oppsummeringer:

Rapporten kastar også bensin på det politiske bålet på Stortinget. Han viser at vårens avgiftskutt – der vegbruksavgifta vart sett til null – reelt sett premierer dei rikaste. Årsaka er at dei med høg inntekt framleis eier flest bilar og køyrer desidert lengst i året.

Eit kunstverk av ein kyklop med samansmelta hender får fotojournalistikkstudentane på Oslomet til å reagere. Universitetet stadfestar at verket er KI-generert – og seier det nettopp er poenget.

Jeg legger ut her fordi jeg føler meg ganske fortvilet og trenger råd fra andre som kanskje har vært i lignende situasjoner.
Jeg har jobbet som nattevakt det siste året fordi jeg ikke fikk jobb innenfor feltet mitt. Jobben innebærer kundekontakt, men det er såpass rolig om natten at jeg stort sett sitter alene med egne tanker.
For å bygge videre erfaring søkte jeg nylig på en vanlig kontorjobb. Jeg fikk tilbudet og gledet meg egentlig til å starte, men det utviklet seg raskt til et mareritt for meg mentalt. Jeg begynte å overtenke alt, fikk panikkanfall og endte til slutt med å takke nei til jobben. Bare tanken på å møte opp fysisk hver dag, sitte i åpent kontorlandskap, håndtere telefonsamtaler og delta i møter utløste veldig sterke angstreaksjoner.
Samtidig skjedde det også noen belastende ting privat, som nå er løst, men som på det tidspunktet føltes som en ekstra stor belastning.
Etter alt dette klarte jeg gradvis å roe meg ned, selv om jeg følte det som et stort nederlag. Problemet er at jeg siden da har begynt å slite med angst og veldig lav selvtillit. Jeg får nå fysiske reaksjoner bare av å snakke med kunder på jobb, noe jeg aldri har opplevd før.
I skrivende stund sitter jeg på t-banen hjem fra jobb med vondt i brystet og er andpusten, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette videre. Jeg ønsker egentlig ikke å sykemelde meg, fordi jeg er avhengig av å beholde jobben, og vil helst klare å håndtere situasjonen uten at det går utover arbeidshverdagen.
Er det noen her som har vært gjennom noe lignende? Fikk dere hjelp hos fastlege, terapi eller medisiner som faktisk hjalp mot angst? Hva var den beste tilnærmingen for dere?