r/trondheim

Saw a similar post here the other day and thought: why not? So here I am.

Hey! I’m an Italian guy in my late 20s and I recently moved to Trondheim. My Norwegian is still pretty basic, but I’m motivated to learn and always happy to practice (I can teach you some Italian in return 🇮🇹).

I’m looking for people to game with, and hopefully to hang out with in real life too. I’m into co-op and chill games, so feel free to suggest yours.

Outside gaming I’m into hiking, climbing, gym, cooking (yes, I’ll make you a proper carbonara and other dishes 🍝), philosophy, art, photography, cinema and books. I work in tech and love tinkering with homelab and self-hosting projects, so I’m always happy to nerd out about that too.

I love travelling and I’ve lived all over the place, from Indonesia to Melbourne to the Americas, so I’d make a great travel buddy if you’re planning a trip (or just want stories and tips). I’m also a huge coffee lover, so I’m always (and I mean ALWAYS) up for a coffee, a beer, or just going out and exploring the city.

If any of this sounds like you, send me a DM!

​Hei alle sammen!

​Jeg vurderer å kjøpe bruktbil og leter etter en pålitelig og dyktig person som kan hjelpe meg med prosessen.

​Jeg har klare tanker om hva slags bil og spesifikasjoner jeg ser etter, men jeg har ingen kontakter på området og ønsker virkelig å unngå eventuelle feller eller å bli lurt. Målet mitt er å finne en god og pålitelig bil som jeg kan ha i lang tid.

​Er det noen som kan anbefale en dyktig fagperson som driver med kjøpshjelp/tilstandsrapport, eller en trygg og ryddig bilforhandler i Trondheim-området?

​På forhånd tusen takk for tips!

Hvor i denne byen får man servert byens beste bakt potet, for oss som henger litt etter og nå vil teste denne mattrenden?

Hei dere.

​Jeg skriver dette ganske enkelt fordi jeg føler et behov for å tømme hodet, og kanskje komme i kontakt med noen som er i en lignende situasjon.

​Den siste tiden har jeg slitt veldig mye med depresjon, angst og selvmordstanker. Jeg går på medisiner for angst og depresjon, og sliter en del med å være sjenert og føle meg trygg og komfortabel rundt nye mennesker. Det tar tid for meg å bygge opp tillit og åpne meg for noen.

​Livet føles litt som om det står på pause akkurat nå, av grunner jeg ikke ønsker å gå for dypt inn på her. Jeg føler ofte at jeg går glipp av mye i forhold til andre på min alder – enten det gjelder å kjøpe hus, få barn eller ha en partner. Samtidig er jeg veldig nøye på hvem jeg vil være sammen med, for jeg ønsker å bygge en fremtid med noen når tiden er inne.

​Jeg har hatt to kjærester i livet mitt. Min første var desverre en som utnyttet og brukte meg, men med min andre var jeg sammen i 4 år (og har kjent ham i 10 år). Jeg har fortatt sterke følelser for ham, men har begynt å innse at det kanskje er best at vi bare er venner – selv om det gjør utrolig vondt å prøve å gi slipp på noen som betyr alt for meg.

​Nettverket mitt er lite. Jeg har rundt 4 nære venner i det virkelige liv som jeg snakker om forskjellige ting med, men ingen familie igjen da de dessverre er gått bort. Dette gjør at ensomheten føles ekstra tung.

​Jeg flyttet opprinnelig fra Østlandet til Trøndelag for å starte på nytt, etter å ha trengt å komme meg bort fra der jeg var. Tidligere i år mistet jeg også hunden min, som var som et barn for meg og var med meg gjennom alt. Nå bor jeg alene for første gang, og fraværet av ham har gjort at tankene har blitt mye tyngre. Før brukte jeg energien min på å ta vare på ham fremfor meg selv.

​Det har vært et tøft år der jeg har vært på legevakten flere ganger og innlagt en kort periode. Tilbakemeldingen der var at jeg burde ha mer å gjøre i hverdagen. Jeg har mål om å komme i jobb på sikt, begynne å trene på senter igjen, og kanskje delta på ukentlige aktiviteter for å møte folk. Samtidig er jeg veldig avhengig av alenetid for å lade batteriene, og blir fort sliten hvis jeg må være sosial eller ute hver dag.

​Siden dagene føles mørke og tunge akkurat nå, hadde det vært veldig hyggelig å snakke eller skrive litt med noen som kjenner på det samme, eller som er i en lignende livssituasjon.

​Takk for at du tok deg tid til å lese. Send meg gjerne en melding om du vil slå av en prat.

Hei alle sammen,

Dette er kanskje det tyngste jeg noen gang har gjort, men jeg innser at jeg trenger hjelp.

Jeg er en ung kvinne i 20-årene bosatt i Trondheim, og jeg ønsker ikke noe mer i verden enn å få en sjanse til å jobbe, være en del av samfunnet og bidra. Jeg vil bare leve som en helt normal person.

På slutten av videregående måtte jeg flytte ut på grunn av en veldig vanskelig hjemsituasjon. Jeg havnet på legevakten med psykiske utfordringer og fikk diagnosen C-PTSD. Jeg har brukt mange år på behandling, og av den grunn har jeg vært - og er fortsatt - avhengig av NAV. Jeg har jobbet hardt i mange år for å komme meg ut av denne sykdommen. Jeg har lagt ned en enorm innsats fordi jeg så gjerne ville meg selv det beste.

De siste to årene har det skjedd en enorm endring. I dag er jeg frisk, sterk og i god form - både fysisk og psykisk. Jeg er lærenem, elsker å lære praktiske ting, og jeg har masse motivasjon og kjærlighet til det jeg gjør. Jeg har ingen avhengigheter, og jeg er en helt normal jente som ganske enkelt drømmer om å ha en jobb å gå til.

Grunnen til at jeg ønsker meg en fysisk og praktisk jobb, er fordi det er i slikt arbeid jeg trives og føler meg best. Jeg liker å bruke kroppen, holde meg i bevegelse, jobbe med hendene og se konkrete resultater av det jeg gjør mot slutten av dagen.

Problemet mitt er at jeg har stått på samme sted over lang tid nå, og jeg vet ganske enkelt ikke hva mer jeg kan gjøre eller hvem jeg skal spørre om hjelp. Uansett hvor jeg snur meg, møter jeg en vegg. NAV er til lite hjelp, og der får jeg bare høre ting som «du finner jo ikke drømmejobben med en gang» eller «men vi kan jo ikke bare gi deg en jobb». Men det er heller ikke det jeg forventer.

CV-en min er kanskje ikke så fantastisk på papiret, men jeg har en enorm motivasjon og trenger bare en sjanse.
Jeg har jobbet litt her og der tidligere, blant annet i butikk og med renhold, men har aldri klart å bli stående i en jobb lenger enn et år om gangen. Ved siden av har jeg i mange år jobbet litt som videoredigerer, men ikke nok til å leve av det.

Nå søker jeg på alt som finnes av praktisk arbeid - fra dekkskift til gjenvinningsstasjon, lager, billverksted - jeg er åpen for det meste. Jeg er ikke redd for å ta i et tak.
Jeg snakker flytende norsk og engelsk og på grunn av videoredigering har jeg også mye erfaring med kunder.

Alt jeg trenger er én arbeidsgiver eller én mulighet til å vise hva jeg duger til.

Kjenner du til noen bedrifter, verksteder, lagre eller mindre virksomheter i Trondheim som trenger en pålitelig og motivert person? Eller har du noen tips til hvordan jeg kan nå gjennom?

Send meg gjerne en DM dersom du vet om noe.

Det eneste jeg trenger for å leve er en jobb. Bli ferdig med NAV er den største drømmen jeg har hatt i mange år nå. Jeg er 100% klar til å gi alt av meg.

Hei. Har noen her prøvd ut privat ADHD utredning i Trondheim-området?

Har grublet over dette i flere år nå. Har prøvd å få til dette fra DPS, men når man har en personlighetsforstyrrelse så føler jeg psykolog alltid ser på meg fra den vinkelen.

Har noen her erfaring fra dette?

* Hvilken klinikk brukte du?

* Gikk det raskt? Hvor mange timer?

* Måtte du involvere familie i disse timene?

* Fikk du diagnose og tilgang på medisin?

Takk for svar!

Hvilke innvandrersjapper i trondheim har stort utvalg av frukt og grønt til en billig penge med grei nok omsetning til at det alltid er ferskt? Tenkte å flytte deler av ukehandelen fra lokale reman..

A few years ago, I had some great stew in a cute little restaurant in Trondheim. I think it was on Nedre Bakklandet, but can't find a website or fassade on google maps that rings any bells. The interior was narrow and I dined in a side room where the floor was almost cobble like.

Anyone got an Idea which adress this could have been?