u/Bunker_Bertil

Hvor i denne byen får man servert byens beste bakt potet, for oss som henger litt etter og nå vil teste denne mattrenden?

Aslak Versto Storsletten, historiker og rådgiver i Civita, har skrevet en kronikk I Aftenposten. Han stiller seg kritisk til resultatet vi får ut av myndighetenes bevilgninges til NRK.

Storslettens kritikk kommer ikke ut av ingenting. Den bygger på komparative analyser som Civita har gjort av NRKs innehold og prioriteringer versus våre nabolands rikskringkastere.

7,5 milliarder mottar NRK årlig fra den norske stat. Mer enn rikskringkasterne i våre naboland mottar fra sine respektive myndigheter, og hva vi sitter igjen med er ikke bra nok. Storsletten skriver at NRK ikke oppfyller sitt samfunnsoppdrag.

Det er på å levere aktualitet, nyheter og opplysning, Storsletten mener NRKs aktivitet ikke er tilfredstillende nok. Da er det særlig denne linjen fra NRK-plakten som danner grunnlaget for kritikken, at NRK skal sitat: «bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser."

Der NRK "bommer" er at de prioriterer debatt, holmganger, dueller fremfor å prioritere saksorientering. Storsletten viser til at i Sverige og Danmark later man til å være mer opptatte av å opplyse seere.

Storsletten kritiserer også NRKs utenriksdekning, der de kun har Urix som sin plattform for å formidle og forklare utenriksstoff dypere. Der man blant annet i Danmark har en bredere portefølje av programmet som tar for seg utenriks. NRK har også færre utenrikskorrespondenter enn våre nabolands allmennkringkastere med sine 12 korrespondenter – Danmark har 15, mens Sverige har 18.

Hva tenker dere, får vi for lite "bæng for statspæng" fra NRKs TV-tablå?

Selv synes jeg NRK har blitt gradvis dårligere og dårligere på vitenskapsdekning/formidling etter at de valgte å kutte ut Scrödingers Katt.

Hvorfor ble Martin Bech Holtes bøker til bestselgere og ble hyllet av mange? Dette til tross for at fagfolk slaktet dem, og rev hans skriverier fra hverandre bit for bit.

Særlig da den første boka, Landet som ble for rikt, kom ut var det stemmer som mente at den "satte halen på grisen".

Odd E. Rambøll skriver i sin kronikk om at bøkenes popularitet ikke knytter seg til at de treffer særlig godt på den relle økonomiske situasjonen i Norge.

Tvert imot handlet det om at "folk" med fordommer om landets nåværende økonomiske situasjon endelig fant "boken sin". De fikk en bok de kunne klaske i bordet med, noen som sa (les: skrev) det de allerede mistenkte og mente.

Bech Holtes skriverier legemliggjorde folks fordommer. Denne tanken – innbillningen – om at den økonomiske situasjonen i Norge ikke er så bra. Selv om den egentlig ikke stemte med realiteten. Det var dette som var bøkenes suksessoppskrift.

Inga Strümke har nå nettopp publisert et innlegg på Instagram. Der forklarer hun enkelt hvorfor digitaliseringsminister Karianne Tung sitt utspill om å ikke forby Metabriller (les: smartbriller med kamera), men istedet forby ansiktsgjenkjenning av andre ikke gir noen som helst slags mening. Strümke viser også til at å skulle forby ansiktsgjenkjenning er vanskeligere enn å skulle forby sosiale medier.

Får desverre ikke delt selve videoinnlegget her inne, da den ligger på Strümkes Instagramkonto.

Men lenke til innlegget hennes er her: https://www.instagram.com/reel/DctkebhqC_k/

Det later til at Norge og nordmenn ikke blir alene i Norden om å stå utenfor EU likevel.

Island hadde lørdag en folkeavstemning om gjenopptakelse av en tidligere forhandlingsprosess de hadde med EU. men som ble brått avsluttet da partier som var EU-motstandere vant valget i 2013.

NRK viser til tall på 51,8% for nei til gjenopptakelse av forhandlinger med EU. Det samme gjør den islandske rikskringkasteren, RÚV akkurat nå.

https://www.ruv.is/english/2026-08-29-iceland-votes-eu-accession-talks-referendum-live-blog-485377

Det tredje tjenestenektangrepet på 9 uker, som startet natt til mandag, er det kraftigste hittil skiver NRK. Etter 30 timer har man enda ikke helt klart å håndtere det og følgene i systemene. Angrepet avtok i styrke utover mandag, men tok seg opp i styrke igjen mandag kveld.

Digdir kommenterer på et spørsmål fra NRK om hvem de tror står bak, at det ønsker de ikke å spekulere i.

NSM, som nå samarbeider med Digdir å håndtere tjenestenektangrepet, sier at slike angrep er del av normalbildet på Internett.

Hører titt og ofte om folk som stjeler ulike ting, både i edru og beruset tilstand. Ølglass fra utesteder, håndklær, badekåper, toalettsaker, skrivesaker som loppes fra hotellrom når en reiser hjem, eller historier om de som stjeler veikjegler, trafikkskilt eller hagenisser i fylla.

Av alle rare ting vurderer jeg å skru ned et tilfluktsromskilt som henger på en lyktestolpe borti gata her. Hvorfor? Så jeg kan henge det opp i skrivestua her hjemme vel!

Tror dog det aldri blir å skje, må jo være jævli kleint å bli stoppet av politiet for å stjele et skilt.

Har du noen sære eller rare ting du bare vurderer å ta, eller faktisk har tatt?

Litt sprøtt å tenke på at vi gav vedkommende person, som nå er siktet for mishandling og voldtekt, og skal ha truet sin kone i en årrekker, et mikrofonstativ tilbake på 2010-tallet.

Var det ingen i mediene den gangen som skjønte at fyrens holdninger ikke bare var noe forunderlig kuriosa. Men derimot særdeles ekstreme holdninger, og dermed slettes ikke noe som burde vært fremmet i et underholdningsøyemed?

SV forbereder et snarlig representantforslag om å forby den siste tidens meget omdiskuterte (må man vel kunne si) KI-briller aka. pervobriller. Der Metas smartbrille har vært mest i monitor.

Det betyr også at vi får, hvis så skulle skje, se hvor de ulike partiene og den enkelte stortingsrepresentant står i denne saken. Og får se om den politiske viljen til å verne om borgernes personvern er der, nå som Silicon Valley nok en gang viser at etikk er et ikke-eksisterende begrep i deres verden.

En ting som ikke har blitt dekt særlig før nå. Det har vært mye snakk om reduksjonen i pris på "månedskort". Men én gruppe har fått dyrere billetter, videregående elevene.

Man har redusert aldersgrensen på barnebillett hos ATB fra 19 til 17 år. Dette har den konsekvens at elever på videregående har fått økte reiseutgifter med buss.

Var det særlig lurt, dt er jo en gruppe uten særlig med inntekt.

29. august er det folkeavstemning om EU-medlemskap på sagaøyen, eller egentlig skal de stemme om gjenopptakelse av en tidligere forhandlingsprosess med EU. En prosess som ble påbegynt etter finanskrisen i 2009, men som ble brått avsluttet i 2013 da to EU-kritiske partier tok valgseieren.

Siste måling fra rikskringkasteren viser at Ja-siden er størst, med 53,1% oppslutning. Det er blant de under 30 år og hos folk som har universitetsgrad EU står sterkest – 68% av de med høyere utdanning planlegger å stemme Ja til gjenopprettelse av forhandlingene.

Skulle det bli slik at Ja-siden tar seieren, risikerer Norge å bli stående alene i Norden, da som det eneste landet i Norden som ikke er medlem av EU.

Burde kanskje de politiske partiene i Norge også stikke fingeren i jorda, og forberede en prosess som leder frem til en ny folkeavstemning, hvis det skulle bli slik at Island går i retning av EU-medlemskap?

Det det diskuteres stadig om hva slags ting de unge skal lære seg. Psykisk helse, livsmestring og personlig økonomi har alle tidligere vært nevnt som ting som burde inn i skolen.

I anledningen Totalberedskapsåret 2026 ser det ut til at krigsberedskap skal få plass i timeplanen. Dog skrives det ikke hva dette skal innebære.

Finnmark kommune har allerede et samarbeid mellom Forsvaret og flere sivile aktører om undervisning i krisehåndtering på videregående nivå. I artikkelen fra Forsvaret vises det til at man avsetter én uke til dette opplegget. Der nevnes ting som overlevelse, førstehjelp, egenberedskap, undervising i Forsvarets rolle, medienes rolle, og forskeee og politi som underviser i nettvett, kunstig intelligens og påvirkning via sosiale medier.

Ser det nevnes at man kan bruke ukene tiden etter eksamensavvikling til dette, altså de "latdagene" i juni. Tidligere har sett det nevnt at denne tiden, for de som går på studiespesialisering vgs, kunne vært til bedre forberedelser for overgangen til universitetet. Da man mener denne overgangen er for brå, og at de ikke er godt nok forberedt gjennom skoleløpet slik det er nå.

Hva tenker dere, god bruk av denne tiden elevene uansett skal være ferdige med undervisningen. Er det kanskje andre ting som heller burde vært på planen – forberedelser til høyere utdanning, kurs i personlig økonomi, psykisk helse?

Et gjenværende spørsmål er jo om Forsvaret, kommuner og eventuelle andre offentlige aktører som skal delta vil få ressurser (les: penger) til dette opplegget. Eller om de bare må finnes seg i å omrokkere sine nåværende budsjetter ..

Det er ikke bare i fotball-VM Norge gjør det bra. Det franske nyhetsmagasinet L'Express har kåret Etterretningstjenesten til den syvende beste etterretningsorganisasjonen i Europa.

Vi havnet én plass bak Sverige. Men som en "funfact" der kan jeg nevne at den svenske etterretningstjenesten, MUST, som i likhet med sine brødre i Norge er underlagt Forsvaret, mister deler av sin rolle som utenriksetterreting dels pga. at de ikke klarte å forutse den russiske fullskala invasjonen av Ukraina. De svenske parlamentet har nå bestemt seg for at det skal opprettes en egen sivil organisasjon som skal bedrive utenriksetterretning. Dermed skal mye av de funksjonene ut av MUST inn i den nye organisasjonen UND.