u/Bunker_Bertil

Manpower har en sånn greie om at en man kan sette spillerfaring på sin CV hos dem, og har derfor laget en slags "promoside" for denne funksjonen. Der har de lagt inn en rekke spillsjangere eksempler på hvilke overførbare egenskaper man kan få gjennom spill i disse sjangrene. Lagt ved noen skjermdumper fra siden som viser noen eksempler.

Har de av dere her inne som er gamere her inne noensinne "turt" å sette gaming og/eller overførbare egenskaper fra spillerfaring f.eks. på nøkkelkvalifikasjoner på en CV, eller nevnt dette under interesser i CV-en eller kanskje nevnt det i selve søknadsbrevet?

Føler noe sånt kanskje kunne være greit løsning når man er ung, ikke har så mye yrkeserfaring eller utdanning og skal søke sin første eller andre (deltids)jobb. Men i takt med at man blir eldre og forventningene til mer relevant erfaring og egenskaper øker, jo "farligere" og potensielt frastøtende blir det å sette noe sånt på sin CV.

Hva tenker dere? Innebærer det mer større risiko å nevne det på en CV enn å bare ikke gjøre det? Er fremdeles mange der ute som ser ned på gaming som aktivitet.

Hvor viktig er utdanningsnivået til statsrådene og for politikere generelt for deg?

Med politikere generelt sikter jeg både til det lokale nivået (kommunalpolitikken; bystyrer, kommunestyrer, fylkesting) og helt opp til Stortingsnivået. Eller synes du personlig at erfaring eller engasjement er mye viktigere faktorer for en politiker?

Når vi snakker om utdanninger og politikken: er det typer utdanninger eller bakgrunner som du synes er underrepresentert, eller kanskje til og med er overrepresentert i politikken?

Ps. kilden til bildet er Dagsavisen fra 20. oktober 2001. Hentet fra avisarkivet på NB.no

Det planlegges oppføring av et 100 meters stort høyhus på Oslo S, men ikke alle er enige i det fremlagte designet.

Arkitekturopprøret mener høyhuset ser mer ut som et St. Hans bål av Europaller enn et respektabelt bygg. For sammenlikning fant jeg et bilde av Slinningsbålet under oppføring.

Jeg må nok innrømme at jeg ser visse likhetstrekk her ja.  

https://www.nrk.no/norge/vil-bygge-et-100-meter-hoyt-bygg-pa-oslo-s-1.17879853

Deltar på et digitalt jobbsøkerkurs gjennom Falck, på et av disse webinarene om 'nettverk og det skjulte arbeidsmarkedet' ble dette tallet presentert. Stemmer faktisk dette tallet, i så fall er det jo et helt sjukt tall.

Tidligere webinarer har også presentert tall som at mellom 4 til 8 jobber utlyses aldri i offentlige kanaler - altså et sted mellom 40% til 80% av jobbene.

Formidlingen og ansettelsene i det skjulte arbeidsmarkedet skjer ifølge foredragsholderne enten gjennom nettverk, bekjentskaper eller andre metoder som f.eks. at jobbsøkere selv oppsøker virksomhetene eller kontakt gjennom LinkedIn.

BRUSKRISE!, "ØLKRISE!", "TOMT FOR PEPSIMAX PÅ ALLE BUTIKKER", "GEIR OLSEN FIKK IKKE KJØPT GRØNN FARRIS!" ... overskriftene som kommer i de tabloide riksavisene bare flasher i øya mine her nå.

Blir sikkert ikke streik. Men alltids greit å være på den sikre siden og ha et megalager med pils og brus som kan supes av jevnlig. :D

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/gkvwRq/fare-for-brus-og-oelstreik-faa-dager-foer-17-mai

Den 19. april ble det publisert en artikel i Dagens Næringsliv (DN) der en konsulenttopp anklaget det offentlige gjennom sin praksis gir signaler i retning av at nyutdannede teknologer "ikke er verdt noe".

Grunnen til at han sier dette er at det offentliges praksis når det gjelder ansiennitetskrav i anbudsrunder ikke stemmer overens med de budskap regjeringen fremmer. Eksempel vis det at digitaliseringsminister Karianne Tung ber unge om å søke seg til teknologifagene, mens man samtidig i sine utlyste offentlige anbud retter krav om at man bare vil ha erfarne (seniorer) til å jobbe på de utlyste oppdragene. Innleggsforfatteren mener at offentlig sektor bør i større grad kjøpe juniorkompetanse fra konsulentselskaper, og dermed ta et vist ansvar i utviklingen av de nyutdannedes kompetanse

I dag kommer det svar på tiltale i en kronikk i DN. Tilsvaret er skrevet av Nasjonalarkivar Inga Bolstad og Øyvind Akerhaugen som er områdedirektør for innovasjon ved Nasjonalarkivet. De mener dette utspillet om at staten skal prioritere å kjøpe juniorkompetanse fra konsulenthus er veldig underlig. Mest fordi de mener det ikke er det offentliges oppgave å bruke fellesskapets ressurser til å utvikle juniorer i privatsektoren om til seniorer. Slik at disse konsulenthusene og konsulentselskapene senere kan selge disse dyrt til andre kunder.

Budskapet fra Bolstad og Akerhauger er at opplæring og kompetanseutvikling hos juniorer får konsulentselskapene stå for selv og en kostnaden er deres å dekke, ikke det offentliges. Det vises til at det offentlige som kunde må kunne forvente at de skal betale for leveranse og kvalitet, og ikke for opplæring.

De mener at debatten om konsulentbruk i det offentlige i stedet bør handle om hva som gir best kvalitet og mest mulig verdi for samfunnet. Når det tross alt er fellesskapets penger som brukes på disse konsulentinnkjøpene.

Hva tenker folk? Bør det offentlige kunne kreve "bang for the buck", siden de i likhet med det private næringslivet faktisk er en kunde hos konsulenthusene, med alt det som følge med av forventninger til prosessen, leveranser og sluttprodukt.

Eller er det offentlige i en særrolle, som gjør at de bør betraktes annerledes enn det private næringslivet når det gjelder innkjøp av konsulenttjenester og anbud? At det offentlige kanskje ikke opplever de samme risikoene som private virksomheter når det gjelder krav til bunnlinje, faren for konkurs mm. At det offentlig dermed har noe mer 'slingringsmonn' og burde ta en rolle i nyutdannede utvikling, selv om disse måtte befinne seg i privat sektor og ikke som in-house juniorer i det offentliges egne organsisasjoner?

Selveste næringslivsavisen selv, Dagens Næringsliv, har i dag på trykk en kronikk fra en student som har gode karakterer, lengre høyere utdanning, arbeidserfaring og frivillige verv. Men som likevel opplever å ikke nå gjennom hos virksomhetene.

"Samtidig som næringslivsledere er bekymret for egen evne til å tiltrekke seg talenter og kompetanse, opplever ungdom en historisk høy arbeidsledighet"

"Så hvordan er det mulig at rekordmange unge voksne tar en master, på samme tid som rekordmange næringslivsledere bekymrer seg over tilgang på kompetanse og talent?"

Videre skriver innleggsforfatteren om at det som før var inngangsstillingene for nyutdannede, de såkalte juniorstillingene, nå etterspør 3-5 års relevant arbeidserfaring.

Hun skriver at denne praksisen peker i retning av næringslivsledere som ikke lengre ønsker unge, kompetente og engasjerte mennesker som de kan forme og lære opp. Men at man nå i stedet ønsker seg personer som noen andre allerede har lært opp.

Er spent på å se om noen næringslivsledere (som leser DN) tør å lage et svar til denne kronikken. En egen krokikk der de forklarer hvorfor de prioriterer slik de gjør nå om dagen, eller om de bare velger å ghoste dette meningsinnlegget, akkurat på samme måten som om de ghoster en rekke av sine jobbsøkere ved å aldri svare dem ..

Nygaard familien skal selge seg ut av forlaget Aschehoug. Flere har fryktet at det norske forlaget skal havne på utenlandske hender og styres fra noen utenfor Norge. Danske JP/Politiken og det svenske forlaget Bonnier Book har snust på forlaget. Det samme har det norske mediekonsernet Amedia, som nå skal ha ferdigstilt et bud.

Samtidig nå kaster vistnok Fritt Ord stiftelsen og det norske forlaget Vigmostad & Bjørke seg inn i kampen om forlaget for å sikre et norsk eierskap. Dette tenker de å oppnå gjennom et samarbeidende oppkjøp.

Hadde selv ikke noen anelse om at Fritt Ord stiftelsen faktisk satt på så mye penger at de kunne gå inn å kjøpe et forlag. Har jo lagt merke til at de støtter en bråte med ulike prosjekter, alt fra bokutgivelser og journalistikk til dokumentarer og arrangementer.

Samtidig tenker jeg hva er de største konsekvensene hvis dette tradisjonsrike norske forlaget havner på danske eller svenske hender? Bokprisene er uansett fastlagt her til lands, utenlandsk eierskap ville ikke kunne gjøre noe med dem.

Men ville vi kunne sett en økende mengde norske publikasjoner av danske eller svensken forfattere som moderselskapet har i sin stall? Ville det blitt enklere for norske forfattere å få publisert verk i Danmark eller Sverige, ettersom eierskapet ville vært der?

Nidaros rapporter på basis av en NTB-melding om at hvis det ikke blir enighet mellom HK og Virke på møtet hos Riksmeklingsmannen den 5. mai, kan vi en opp med å få en butikkstreik.

Foreløpig ser ikke det begynnende streikeuttaket så ille ut med tanke på Landsovernskomsten, med mindre man er glad i å handle på Taxfree på flyplassen. Der både Bergen, Trondheim, Stavanger og Oslo er nevnt.

Det er vel omtrent ingen matbutikker som tas ut i streik i de store byene, ser det nevnes noe hjemmelevering fra Meny i Oslo.

Men hovedkontor og regnskapsavdeling tas i hos noen. Det er mange Norli bokbutikker i Bergen som nevnes i streikeuttaket, én Arkbutikk i Oslo, en del Jysk butikker og en del klesbutikker i Voice-kjeden i Oslo-området.

Trengs sikkert ikke å hamstres inn særlig med matvarer enda, eller å spise 'posemat' fra beredskapslageret fremover.

Folk her inne har sikkert fått med seg at Stortinget har nedsatt en granskningskommisjon som blant annet skal se på Epstein og koblinger til norsk politikk.

I den anledning har Stortinget ønsket å lage en særlov som i skal gi denne kommisjonen full og uhindret tilgang til bortimot all informasjon og dokumenter de måtte ønske å undersøke. Den er ennå ikke utformet eller vedtatt av Stortinget.

Nå kjemper embetsverket og regjeringen ved forsvarsminister Tore Sandvik tilbake. Forsvarsdepartementet har oversendt et nytt og annet lovforslag til Stortingspresidenten. I dette lovforslaget ønsker de å begrense granskningskommisjonens tilgang til informasjon.

De ønsker at noe informasjon som E-tjenesten måtte sitte på skal kunne holdes borte fra kommisjonen. Da full tilgang angivelig kan true nasjonal sikkerhet. Det er informasjon om metoder og kapasiteter de tydeligvis ønsker at ingen utenforstående skal vite noe om.

Forsvarsminister Sandvik påpeker til Forsvarets Forum at de, altså Forsvarsdepartementet, vil bidra til at all informasjon kommer på bordet.

Men hvordan kan vi som samfunn kun stole på dette, hvis kommisjonen selv ikke får granske og plukken det de ønsker å se. At det i ettertid ikke skal kunne reises noen tvil om at alle krinker og kroker er blitt gransket, er jo hele poenget med denne loven om fulltidgang til absolutt alt.

... og vips allerede før kommisjonen er i gang med sin gransking, observerer vi at byråkrater i embetsverket og representant fra regjeringen forsøker å hindre en fullstendig og uhindret gransking. Og man kan begynne å tvile på hvor helhjertet alle ønsker denne kommisjonen.

La oss håpe at Stortinget ikke går for Forsvarsdepartementets utgave, og ber dem som måtte ønske skyggelegging om å dra en viss plass ...

Det har lenge vært snakket om at rekrutter som kommer til Forsvaret nå om dagen ikke er i optimal form.

Tidligere har det vært ytret kritiske ord om ungdom som drar på treningssenter for å løft stål der, at det ikke har særlig nytte med tanke på utholdenhet. Noe Forsvaret ønsker seg fra kidsa som kalles inn til førstegangstjeneste. Det kommenteres at ungdommen bør slutte å høre på influensere, og heller lytte på hva Forsvaret har å si - de må komme seg ut av treningsstudio og ut i skog og mark. De må ta bena fått, gå tur med sekk, sykle, ro, gå på ski, løpe på skogstier.

Personlig høres det for meg ut som om ungdommen bare ikke kan vinne her. Endelig har de lagt bort røyk, alkohol og begynt å dra på treningsstudio i stedet. Men det er fremdeles ikke bra nok ... for noen hvert fall.

Og nå smeller det igjen fra en stemme i Forsvaret om at nordmenn (les: ungdommen) går for lite. Vi står i kø for å ta rulletrappen og vi tar å bruker en Voi el-sparkesykkel for å unngå en gåtur som ville tatt oss kun ti minutter.

Er nordmenn blitt for late? Og er det faktisk så "ille" at ungdommen drar på treningsstudio tre dager i uka, fremfor å ta en langtur i skogen med sekk, joggetur gatelangs og på skogstier eller drar på sykkelturer?

I dag ble avtalen om produksjon av Ukrainske droner i Norge formalisert.

Eneste som gjenstår er å få ordnet eksportlisens, men de involverte parter er allerede i gang med dette arbeidet. De første dronene ventes levert før sommeren. Så her går det unna.

Hvilke typer droner som produseres eller hvilke bedrifter som er involverte i produksjonen vil verken Forsvarsdepartementet eller Forsvarsministeren si noe om. Til Nettavisen kan forsvarsminister Sandvik si at de som er involverte har god produksjonskapasitet.

Avtalen legger opp til at en i fremtiden kan utvide samarbeidet til andre produkter eller andre utviklingssamarbeid ​