u/FoxNo5218

Stortinget besluttet 
Men så var det dette kravet om å gjenopprette tilbudet, da.
Presset fra grunnplanet ble så sterkt at denne tilsynelatende «fillesaken» kom opp i Stortinget. Senterpartiets Geir Inge Lien fremmet forslag om at rutetilbudet på Steinberg skulle gjenopprettes. 
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård støttet Bane Nors vurdering om at rutekuttet var nødvendig for å hindre forsinkelser på regiontogene, da Stortinget 5. februar i år diskuterte saken. 

Og, påsto han, ifølge EØS-avtalen har departementet faktisk ikke myndighet til å overprøve «infrastrukturforvalteren» Bane Nor!
«Vi kunne sagt mykje om EØS-avtalen, men for oss er det dette huset som må bestemme kva som skal styrast – og inga sak er for lita, og inga sak er for stor,» repliserte Geir Inge Lien.
Det endte med flertall for kravet om å gjenopprette tilbudet på Steinberg, selv om Arbeiderpartiet sammen med Høyre og Venstre stemte imot. Måneden etter fattet samme flertall et lignende vedtak mot nedskjæringene på Svingen stasjon på Romerike.
Siden Norges høyeste myndighet hadde besluttet, skulle alle Steinbergs og Svingens sorger være slukket

En grundigere debatt
Datasentre påvirker også nærmiljøet. Kvål ligger tett på eksisterende bebyggelse. Store kjøleanlegg kan skape kontinuerlig støy, og reservekraftsystemene består ofte av store dieselaggregater som må testes jevnlig. Dette er forhold som fortjener en langt grundigere debatt enn vi har hatt til nå. INp mener datasentre bør etableres der de ikke kommer i konflikt med boligområder eller annet næringsliv. Samtidig må de bygges med egen kraftproduksjon.
Nye datasentre bør ikke belaste et allerede presset strømnett. Etter INPs syn er kjernekraft den eneste energikilden som kan levere den stabile og kontinuerlige kraften store datasentre trenger. Skal Norge satse på flere datasentre, må de derfor planlegges sammen med kjernekraft eller annen tilsvarende stabil grunnlast – ikke baseres på kraft som næringsliv og innbyggere allerede er avhengige av. Kvål er dessuten et attraktivt næringsområde.
Vi må få en nasjonal plan
Arealet kunne også vært brukt til virksomheter som skaper flere arbeidsplasser, eller alternativ en ny reguleringsplan hvor næringsvirksomhet kunne kombineres med viktige samfunnsformål som ishall, svømmehall eller annen infrastruktur til glede for innbyggerne. Den største utfordringen er at Norge fortsatt mangler en nasjonal strategi for datasentre.
INPs budskap er enkelt: Først en nasjonal plan som ikke kommer i konflikt med innbyggere, øvrig næringsliv og natur. Deretter nye datasentre. Og all ny, kraftkrevende industri må bygge på egen stabil energiforsyning – kjernekraft er den beste løsningen.

Samfunnsdebattant Kjetil Rolness går hardt ut mot C-REXs ferske undersøkelse om høyreekstremisme og VGs omtale av den. Han mener forskningssenteret overdriver utbredelsen av høyreekstreme holdninger ved å bruke en metode som klassifiserer langt flere som høyreekstreme enn det datagrunnlaget forsvarer.
Bakgrunnen er en undersøkelse utført av C-REX, som er senteret for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, der forskerne anslår at rundt 3,3 prosent av nordmenn – om lag 150.000 personer – uttrykker sterk støtte til høyreekstreme ideer. Rolness fastslår at dette tallet i stor grad skyldes hvordan forskerne har valgt å definere og måle fenomenet.
– Forskerne har ikke oppdaget at det er 150.000 høyreekstremister i Norge. De har brukt en metode som skaper dette antallet, skriver Rolness.

Texas markerer seg i kulturkampen. I juni vedtok State Board of Education at bibelhistorie og utvalgte bibeltekster skal bli obligatorisk lesning i offentlige skoler. Texas blir med det den første amerikanske delstat som innfører et statlig mandat for bibellesning i det offentlige skolesystem.
Fra barnehave til videregående skal elever lese utvalgte bibelpassasjer og historier som del av engelsk- og litteraturpensumet. Eksempler er historier som David og Goliat, Adam og Eva, Bergprekenen, utvandringen fra Egypt. Ordningen trer i kraft gradvis med full effekt fra 2030 og berører mer enn fem millioner elever i Texas’ offentlige skoler.
– Har fått nok av progressiv ideologi
Texas har en sterk og rotfestet kristen kultur. Efter flere tiår med sekularisering, «woke»-ideologi og fjerning av religiøst innhold fra skolene, ønsker delstaten å bringe Bibelen tilbake som den grunnpilar den har vært og er i vestlig sivilisasjon, i amerikansk lovgivning og etikk.

– Han har tjent for mye penger og har over 20 millioner på bok. Og Støre og han derre møbelsnekker’n er også steinrike. Dette er ikke Arbeiderpartiet. Jeg tror Ap må finne fram nye Torbjørn Berntsen-er, skal det bli aktuelt å stemme på partiet igjen.

– Hva med nestleder Tonje Brenna?

– Hun har ikke greie på «nokon ting». Hun bør komme seg i arbeid på et kjøkken i et fengsel. Hun må begynne «på bånn» og skrelle poteter for de innsatte.

– Hva skal vi gjøre med det politiske Norge?

– Det er et vanskelig spørsmål.

– Men hva skal du stemme på nå?

– Jeg hadde besøk av Trygve en dag, og han spurte meg om jeg kunne synge «Skal vi skilles Johanne». Jeg tok fram gitaren, og Trygve ble veldig glad. Han Trygve, han kan le, han. Så for meg blir det Senterpartiet, fordi vi må ta hele landet i bruk, sier Sputnik og varsler at nå er det tid for museumsbesøk, der billetten koster 50 kroner.

Sier rungende nei

Forslaget om en slik avgift får en markant tommel ned fra befolkningen, ifølge en måling gjort av Infact for Nettavisen denne uken.

Der sier 42,7 prosent at de er svært negative til forslaget, mens 12,5 prosent er negative.

Bare drøyt 18 prosent stiller seg positive til forslaget om å utrede en slik kilometeravgift:

Tvilsom ekstremismeforskning

Det er Anders Ravik Jupskås, som er leder av C-REX, som er medansvarlig for undersøkelsen og intervjuobjektet i VG. Han og hans kolleger har gjort det til et levebrød å forske på høyreekstremisme.

De har gitt ut boka «Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli». Den kan lastes ned her.

Forskerne (primært Anders Ravndal Jupskås og medforfattere i boka) definerer høyreekstremisme slik:

«Høyreekstremisme er en illiberal politisk ideologi som vil undergrave eller erstatte demokratiske institusjoner med et autoritært system, basert på ekskluderende forestillinger om «rase», etnisitet eller nasjon. Den kjennetegnes av sterk identifikasjon med en «inn-gruppe» som oppfattes som truet av ulike «ut-grupper», og legitimerer derfor diskriminering og i ytterste konsekvens vold mot disse gruppene».

12. mars 2020 opphevet regjeringa en lang rekke demokratiske fri- og rettigheter som er garantert i grunnloven. Dette ble gjort på en måte som er i strid med grunnloven. Så da var de vel «høyreekstreme» etter forskernes definisjon?

Nei da. Forskernes definisjon forutsetter «illiberal politisk ideologi som vil undergrave eller erstatte demokratiske institusjoner med et autoritært system». Hvis du bare undergraver og erstatter de demokratiske institusjoner med et autoritært system, men ikke begrunner det med en illiberal ideologi, så er du ikke høyreekstremist. Det er ideologien og ikke handlingen som teller.

Myndighetene opphevet bevegelsesfriheten, demonstrasjonsfriheten, forsamlingsfriheten og brøt ifølge Hans Petter Graver med prinsippene for rettsstaten. For første gang siden den tyske okkupasjonen ble både 1. mai- og 17. mai-togene forbudt. Totalitært i handling, men ikke noe som interesserer høyreekstremismeforskerne.

Hans Petter Graver (professor i rettsvitenskap) har vært en av de skarpeste kritikerne. Han har pekt på at rettsstatens prinsipper ble satt under press: rask saksbehandling uten tilstrekkelig kontroll, Stortingets rolle ble svekket, smittevern trumfet andre hensyn, og noen tiltak stred mot Grunnloven (f.eks. hytteforbudet). Han har advart om faren for at unntakstilstander normaliserer svekkelse av rettssikkerhet. Vi fikk masketvang, forbud mot store juleselskaper, internerings»hoteller», klemmeforbud og annet fra trollmennenes hatter.

Graver holdt seg til en strengt rettsstatlig og juridisk analyse og bega seg ikke inn i noen polemikk om hva dette representerte politisk.

Et regime som gjør alt dette, selv på permanent basis, avskaffer de grunnlovsmessige fri- og rettighetene, vil likevel ikke bli regnet som høyreekstremt av Jupskås & co, så lenge dette regimet ikke begrunner det med høyreekstrem ideologi.

I vår gikk politiet til et uvanlig skritt da de ba om rettslige avhør av to ansatte i Advokatfirmaet Rogstad i Oslo.

Det får de ikke, ifølge en kjennelse avsagt i Borgarting lagmannsrett i juni.

– Jeg er ytterst kritisk til denne politipågangen overfor advokat og advokatkontoret, sier advokat Nicolai V. Skjerdal i Fend Advokatfirma, som har representert de to Rogstad-ansatte.

Bakgrunnen er en mangeårig etterforskning i oslopolitiet, rettet mot det de mener er et tungt kriminelt nettverk ledet av gjengprofilen Ahmed Shahbaz Dad (44).

Underveis i etterforskningen mener politiet å ha avdekket planer om å drepe en mann bosatt på Vestli i Oslo – angivelig satt i gang av Dad som hevn for en tidligere voldsepisode.

Vurderingane mangla

Denne lova seier at i alle saker som kan påverka naturmangfaldet skal kommunane sørga for å ha godt kunnskapsgrunnlag og vurdera konsekvensane.

– Me opplever at det er eit behov for å vera tydeleg på dette. Det er ikkje alt som alle kommunar er like merksame på.

Det seier assisterande statsforvaltar i Vestland, Gunnar O. Hæreid.

Nyheten delades bland annat av Elon Musk i ett kritiskt inlägg om Sverige.
Uppmärksamheten fick den svenska regeringen att byta fot i frågan om utvisningar av våldtäktsmän, och att ställa sig bakom det dansk-italienska initiativ för att ändra UNHCR:s praxis som man tidigare vägrat att skriva på.
Sverige blev därmed det tionde EU-landet att kräva förändring av reglerna. Och nu viker sig alltså FN för kraven från de tio länderna.
Framöver ska våldtäkt tydligare kunna bedömas som ett synnerligen grovt brott vid utvisningsprövningar, vilket väntas leda till att fler gärningsmän får åka hem oavsett om de är flyktingar eller inte.
Hovrättens bedömning av att Mohameds våldtäkt, enligt FN:s flyktingkonvention, skulle ha behövt vara synnerligen grov för att utvisning skulle kunna ske är därmed inte längre gällande rätt. Utvisning av flyktingar ska framöver alltså kunna ske även om våldtäkten inte är grov.

En ung medisinstudent bestemte seg for å delta i samfunnsdebatten ved å kritisere islam på sosiale medier. Dagen etter avsluttende eksamen fikk hun beskjed fra fakultetet om at en gruppe medstudenter hadde sendt en bekymringsmelding om hennes skikkethet som fremtidig lege.

Ingen privatsak

Hadde Gregusson hetset transpersoner i innlegget sitt, eller norskpakistanere for den del, ville det selvsagt vært uakseptabelt. Slik saken fremstår nå, virker det som om Jaffery helst vil slippe å høre hva som rører seg i folket hun har makt over. Er det representativt for flere toppolitikere? I så fall har vi et demokratisk problem.

Vanlige Facebook-brukere kan godt bruke kontoen sin til å kose seg med meninger de liker, og blokkere meninger de ikke liker. Det vil gjøre dem mindre opplyste, men det er en lettvint måte å markere identitet og tilhørighet på. Det er ikke forbudt å være konfliktsky og leve i sitt eget ekkokammer, bare fordummende.

Når en politiker opptrer slik, er det ikke lenger en privatsak. Kanskje trenger politikere sterkere vern mot hets på sosiale medier. Men vi må holde fast ved prinsippet om at myndigheter skal være åpne og tilgjengelige for innsyn og kritikk. Transparens rundt egen moderering kunne vært et godt eksempel fra departementet selv.

Hvor mange er blokkert? Hvilke kriterier brukes? Å få vite dette, ville styrket tilliten mer enn generelle uttalelser, som den Jaffery ga til Subjekt: «Jeg vil at mine profiler skal være frie for åpenbar rasisme, høyreekstremisme og annet hat».

​

Politibetjenten hadde et navn, nemlig Christian Zedig, men det unn­later NRK å nevne. At stats­kanal­en ignorerer drap når offer­et og gjernings­mann­en ikke passer inn i deres historie, er ikke noe nytt. Men i denne saken var Zedig en svensk politi­mann, VM-festen ble arrangert av et norsk selskap, og volden brøt ut under Norges kamp mot Elfen­bens­kyst­en rett etter at Haaland scoret det andre målet

BETALINGSMUR

Piratene angriper ikke lenger europeiske byer. De bor der. Forbrytelsene deres ble skjult i flere tiår av et system fylt med mennesker som mente at det var verre å bli kalt rasist eller «islamofob» enn det som skjedde med tusenvis av europeiske jenter. Pressen argumenterte hardt mot å omtale religionen til de «asiatiske» voldtektsgjengene. Som Lowes rapport påpeker, mener dr. Taj Harbey, imam ved Oxford Islamic Congregation, at rundt 95 prosent av gjengmedlemmene er muslimer. Mange mente at islams lære rettferdiggjorde handlingene deres. Med tanke på historien om muslimske slavehandlere og europeiske slaver burde dette ikke overraske.
Et annet eksempel illustrerer poenget. I 2016 deltok jeg på et foredrag av Amanda Lindhout i Roy Thomson Hall i Toronto. Lindhout ble kidnappet sammen med kjæresten sin i Somalia i 2008 og tilbrakte 460 dager i fangenskap hos islamister, hvor hun ble voldtatt, utsultet, torturert og bundet hånd og fot. Hun klarte én gang å rømme, flyktet til en lokal moské og ba de hundrevis av mennene der inne om hjelp. De så passivt på mens hun ble dratt ut igjen etter anklene. Fangevokterne hennes hadde sagt at den seksuelle mishandlingen av henne var tillatt etter islamsk lov, ettersom Koranen tillot muslimske menn å bruke «dem som deres høyre hånd eier» slik de selv ønsket.

Da hun ble løskjøpt og kom tilbake til Canada, besøkte Lindhout to moskeer i Calgary for å spørre om denne tolkningen var riktig.
«I begge moskeene fortalte de meg at det som hadde skjedd med meg var tragisk, men at det faktisk var tillatt etter islamsk lov», sa hun.

Publikum i Toronto ble fullstendig tause. Pressen omtalte ikke kommentarene hennes, til tross for at Lindhouts historie fikk stor oppmerksomhet og memoarboken hennes, A House in the Sky, ble en bestselger.
I Europa er det skrevet et nytt kapittel i den mørke historien om islamistiske overgrep mot europeiske kvinner, og i historien om Europas historiske fiendskap med islam. Etablissementet har gjort alt de kan for å late som om denne historien ikke utspiller seg, til tross for opptøyer, no go-soner, vantrofrie ghettoer og økende sivil uro. Rupert Lowes rapport om voldtektsgjengene har revet denne historien åpen, og den kan ikke lenger ignoreres.

Hvem står egentlig bak den anonyme Facebook og X-profilen «Russisk Røykteppe»? Det spørsmålet har opptatt mange etter at kontoen de siste månedene har blitt mer og mer sjikanerende ovenfor meningsmotsandere. Gjennom flere ukers undersøkelser har Rabulisten samlet en rekke opplysninger som knytter profilen til Siv Storø. Storø avviser imidlertid at hun står bak kontoen.

Fredag ettermiddag la stortingsrepresentant Erlend Wiborg ut en post på Facebook som raskt gikk viralt.

– Jeg har over tid mottatt en rekke e-poster fra en førstelektor ved OsloMet sendt fra hans jobbkonto. Innholdet består ikke av saklig kritikk, men av personangrep som «jævla nazist», «skapnazist» og spekulasjoner om diagnoser, skriver Wiborg og fortsetter:

– Jeg tåler godt å bli kritisert. Det er en del av jobben som politiker. Men jeg mener det er rimelig å kunne forvente en viss folkeskikk, særlig når man bruker arbeidsgivers e-postkonto og representerer en offentlig utdanningsinstitusjon.

Lorentzen er utdannet psykolog og har skrevet flere artikler og bøker. Stillingstittelen hans er førstelektor.

Wiborg har også lagt ved skrembilde av meldingene. De startet så langt tilbake som i april i år, muligens lenger tilbake, sier Wiborg på telefon til iNyheter da vi ringer.

– Du er et av de sjofleste mennesker jeg vet om. Med mindre du har diagnosen Asperber syndrom. Eller autisme, skriver Lorentzen til Wiborg fra OsloMet-kontoen sin den 7. april i år.

– Javla nazist! følger Lorentzen opp 2. juli etter å sett Wiborg på Dagsnytt 18.

Da redaktør Erik Mosveen i fjor påpekte at Høyres Nikolai Astrup ville oppnå personlige gevinster gjennom de skatteforslagene Høyre fremmet i valgkampen, ble Astrup rasende.

Raseriet ble utløst av en kommentar Mosveen skrev i Avisa Oslo, om at Astrup ville «få 500 ganger mer i skattelette enn han vil gi deg».

Dersom Mosveen regnet riktig, var kommentaren god – i den forstand at konsekvensene av Høyres skatteforslag ble anskueliggjort relativt tydelig.

Det pikante var at Nikolai Astrup ble så rasende at det kom til et offentlig opptrinn.

Det er slett ikke forbudt verken å være rik eller å fremme egne og likesinnedes økonomiske interesser i politikken. Det er Astrup i sin fulle rett til å gjøre selvsagt, dersom det er åpenhet rundt det.

Nå har Nationen minnet om at Astrup har drøyt 50 millioner investert i norske og utenlandske oppdrettsselskaper, slik at Astrup på sikt kan høste økonomiske gevinster av den lettelsen i lakseskatten som han og Høyre ivret fram i Stortinget nylig.

​

Palestinakomiteen mener Norge skal nekte israelske borgere innreise til Norge.

– Dette er renspikket rasisme, mener podkaster og samfunnsdebattant Henrik Beckheim. Han er også norsk jøde.

Palestinakomiteen ved leder Bodø-leder Marianne Vigdisdatter Berg skriver følgende i et innlegg kalt «Boikott turisme fra Israel!» på Nordnorsk debatt: 

«Regjeringen har innført sanksjoner mot russiske borgere etter angrepet på Ukraina og nekter russiske turister innreise. Hvorfor møtes ikke Israel samme reaksjoner?»

Berg skriver videre at «Israelske borgere kan fritt reise inn i Norge, samtidig som staten Israel okkuperer Palestina, og utfører fokemord i Gaza.»

Overfor iNyheter bekrefter hun sitt krav til statsminister Jonas Gahr Støre om at israelske turister ikke skal kunne reise inn i kongeriket Norge. 

– Det er ikke jødiske personer vi protesterer mot. Vi protester mot staten Israel.

– Betyr det at innreiseforbudet inkluderer alle som bor i Israel, både jøder og palestinere?

– Det skal gjelde israelske borgere.

 – Og hvis en turist er israelsk borger og palestiner skal den ikke kunne besøke Norge?

– Det har ikke jeg tenkt å uttale meg om, svarer Berg. 

Rasisme

Innreiseforbudet for jøder og andre israelske borgere vekker stor oppsikt i det jødiske miljøet i Norge. Samfunnsdebattant Henrik Beckheim reagerer nærmest med sjokk. Han minner om at Norge på 1800-tallet hadde grunnlovsfestet innreiseforbud for jøder, og mener at det er tragisk at Palestinakomiteen vil tilbake til en lovparagraf som ble fjernet i 1851.

– Jeg oppfatter det Palestinakomiteen gjør nå som både rasistisk, aggressivt, og en svært uheldig eskalering i både retorikk og handling. Det eneste positive med dette er at de nå begynner å vise sitt sanne rasistiske ansikt, sier Beckheim til iNyheter

Krever at pukkverket betaler for veien

Tungtrafikken til og fra pukkverket skaper også store utfordringer for fylkesvei 1242. Veien har allerede betydelige skader i veikantene på grunn av den høye belastningen.

Her stiller fylkeskommunen strenge krav til utbyggeren. Østfold fylkeskommune har verken nå eller i fremtiden penger til å utbedre fylkesveien. De krever derfor at pukkverket selv må betale for og gjennomføre nødvendige utbedringer av veien før driften utvides. Pukkverket må også ta regningen for jevnlig feiing og fjerning av støv og søl fra lastebilene.

Dersom disse tiltakene ikke gjennomføres, varsler fylkeskommunen at det kan bli aktuelt å innføre vektbegrensninger på veien, slik at de tyngste kjøretøyene ikke lenger kan bruke den.

Avslutningsvis krever fylkeskommunen at utbyggeren stiller med en økonomisk garanti i banken, for å sikre at området blir ryddet og satt tilbake i forsvarlig stand når driften en dag tar slutt.

Det er Fredrikstad Blad som har skrevet om saken som vekker oppsikt i kommunen.

Ifølge avisen skal kommuneledelsen ha hatt et rektormøte tidligere i juni. Der skal det ha gått ut en oppfordring fra kommuneledelsen til rektorene, hvor det i møtereferatet står at ««dersom man vurderer å uttale seg i saker hvor egne synspunkter avviker fra administrasjonens standpunkt, bør man være tilbakeholden».

Det skal også ha blitt sagt at debattinnlegg og lignende ytringer «skal avklares med kommunedirektøren før de sendes ut».

– Vi mener det er helt feil at rektorene nærmest blir ilagt munnkurv. Vi har hørt om leserbrev godkjent av lavere ledere som til slutt har blitt stoppet av kommunedirektøren, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Fredrik Ranum, til Fredrikstad Blad.

– Vi synes dette går på ytringsfriheten løs.