Har skjønt det så at skins er for de minste liksom, hvilke andre steder er det 18 års i Tromsø? Er det som i andre byer at noen plasser har 18 års grense på fredag også 20 års på lørdager?
Har begynt på en patchwork sleeve, med egt litt forskjellig type stiler. Noen tradisjonelle amerikanske, noen mer fine line. Hvor er beste sjappa i byen sånn overall. Og er det noen som spesialiserer seg i en bestemt stil liksom.
Mann 21 år med et lite/ veldig langt rop om hjelp her. Jeg tror jeg bare må være så ærlig og voksen å si det. Jeg tror jeg er deprimert og vil ha hjelp. Håper noen tar seg tid til å lese og kanskje komme med noen tips.
Jeg har alltid vært annerledes og visst de veldig godt selv. Jeg har alltid vært en smart og snill person, veldig hjelpsom og hyggelig. Men har også utrolig mye svingning i personligheter, humør og energi. Jeg er irriterende «god» på å lese mennesker, lese, kategorisere og dømme mennesker. Jeg føler alt jeg gjør er rett og at jeg alltid vil kun det beste for folk og at enkelte andre er totale idioter.
I alderen 16-18 år gikk jeg til psykolog for utredning av ADHD/ADD etter en lang runde med meg selv. Min mor har ADD og hun er liksom 100% sikker på at jeg også har det. Men såklart sa psykologen at jeg hadde noooe men ikke nok til å få en diagnose. Så jeg gadd ikke flere timer, bortkasta tenkte jeg.
I samme tidsrom gikk jeg ekstremt mye fram å tilbake med en jente, en soulmate som fortsatt popper opp i hodet mitt. Det var et helvete, mye psykologisk terror og mye som ødela meg litt oppe i lokket. Jeg starta med veldig mild selvskading bare for å føle noe, bare for å slippe panikkanfallene hver kveld.
Ettersom jeg ble mere voksen så gikk alt etter henne bedre. Men jeg er fortsatt samme gutten med noe udiagnostisert dritt. Jeg irritere meg så jævlig over det hver dag fordi jeg vet jeg aldri får ett «normalt» liv, forhold og alt annet.
Og nå har jeg på en måte innsett og godtatt at jeg faktisk er deprimert. Hele tiden. Jeg sliter med å se for meg et voksent liv, jeg føler en ok-het med at alt ender nå. Jeg vet innerst inne at jeg ikke har baller til å ta livet mitt på grunn av min mor men allikavel er jeg redd. Jeg er bare aldri skikkelig glad. Og ja dritt skjer i livet men nå snakker vi 5-6 år der jeg ikke lengre føler meg glad. Skikkelig glad og fornøyd med livet. Det er alltid noe og jeg føler bare alt går imot meg. Jeg er sliten og lei.
Jeg sliter med å se for meg en fremtid. Jeg føler meg tom, bortkastet og låst i en spesifikk posisjon eller ja. Det er vanskelig og tungt å forklare. Jeg føler jeg aldri kommer meg noen vei. Ja jeg har fått en stabil jobb, god lønn og fagbrev. Har en fin bil også. Men det også, penger. Jeg klarer ikke spare en dritt. Lønna går til bilen, husleie og dritt. Gambling, abonnement på dritt. 70% av lønna er borte etter en uke. Jeg klarer aldri ta fatt i problemene mine heller.
Jeg brukte å ha ett skikkelig godt minne og hukommelse men nå sliter jeg så ekstremt. Om mamma ringer å sier noe så er det glemt etter 10 minutt. Det har ødelagt så ekstremt mye for meg. Jeg er livredd for det hukommelsestapet mitt. Hva har skjedd med meg. Jeg har aldri vært noen sånn konspirasjonsteoretiker men samtidig så føler jeg at etter coronatiden og vaksinene at det va da det starta. Men liksom det kan være tilfeldigheter.
Jeg sliter med så mye rart men virker nok som en høvelig normal ung mann. Jeg vet at jeg hater å snakke face to face om problemer og meg selv. Jeg er ekstremt god på å skrive, enten på telefon/pc eller penn og papir. Det flyter som bare det og pøser ut i ett. Men å snakke om ting, det går bare ikke. Får ut kanskje 30% av tankene mine. Så psykolog igjen føler jeg blir bortkasta men samtidig så tror jeg at jeg trenger det. Er vel ikke akkurat bare å dra til fastlegen å si jeg vil ha antidepressiver? I wish.
Uansett, håper noen tar seg tid til å lese og kanskje komme med noen kloke ord. Jeg er sliten
Kunne sikkert skrevet 50x mer og dypere men prøver holde det litt «kort» men samtidig ja dere skjønner.
So im a 21 year old male who played drums from i was around 5-6 to about 16-17. i loved it. Ive always had a gift for rythm and beats and loved music in general. The music taste came from my parents obviously, everything from fleetwood Mac, dire straits to queen to bon jovi, acdc and nu metal and fucking everything tbh.
I did drumming classes through school and played a lot of concerts and shows. I always got alot of praise because of my talent. And i cant Lie, i know im good. I have never read and understood a note but i just know rythm and music if you Get me. So when the lessons became more about notes and such i quit.
I remember i got an electric drum set one christmas and played the hell out of it, but it just isnt the same. I have been wanting to drum again for so long. Not like in a band and doing shows but to just feel the beats and the music again. So i want to buy a set but i just dont know How to start
I have my own house now and i was thinking about putting in an bedroom but like what about my neighbors and such. Its not like im gonna Play every night but u know. Soundproofing and that. Also do anyone use any electronics to record or speakers to enhance the sound. How do you have it at Home? I know How big of a set i want an so, its just the practical part im confused about.
Any tips or advice?