Jo mer gebrokkent norsk jeg snakker, jo mer forstår min mor meg. Men snakker jeg «flytende» kommer det ofte «hæ?» jeg forstår det ikke!
Min mor har bodd i Norge i over 25 år, har fast jobb i helsesektoren. Møter på mange nordmenn dag inn og dag ut med forskjellige dialekter osv. som resten av helsepersonell gjør.
Hun har også kollegaer med samme utgangspunkt som henne og tykk aksent eller gebrokkent norsk.
Min etniske norske venninne har kommentert hvordan jeg skifter «aksent» og snakker dårligere norsk når jeg er på telefon med mor.
Dette er tydeligvis en greie blant innvandrerforeldre.
Har diskutert dette med nordmenn med minoritetsbakgrunn som meg, og de kjenner seg jævla godt igjen. De gjør det samme bevisst/ubevisst når de snakker norsk med foreldrene sine.
Dama har hatt ledere med vestlandsdialekt, hun forstår hva en fra fuckings Odda sier uten noe problem. Men når jeg snakker «flytende» oslo-dialekt som hun selv er vant med, så er det «hæ?»
Jeg husker også, da kusine fra Stavanger besøkte oss en sommer og min kusine kunne ikke snakke norsk til henne. Hun måtte skifte til morsmål. Det ble for mye «hæ»
Men det var ingen «hæ» fra den dama, da jeg hadde kontaktlærer i barneskolen fra Stavanger. Hun forstod akkurat det læreren sa. Det er som hun forstår dialekter bedre om det er etnisk norsk person som snakker til henne. Men så fort det er mørkhudet som snakker «flytende» norsk, er hun mer forvirret.
Hvorfor er hun sånn? Hva er greia? Kan noe logopeder fuckings forklare meg dette?
Jeg er så forvirret og synes det er morsomt av flere med minoritetsbakgrunn har hatt det samme opplevelsen.