
Marius Reikerås | Rettssikkerhet, Norsk Suverenitet, Statens Honningkrukke
>#En uføretrygdet kvinne i Alta gikk til sak mot kommunen, tapte, og satt igjen med et krav på nær én million kroner i saksomkostninger.
>Marius Reikerås bruker den historien som inngang til det han mener er den sentrale uretten i norsk rettspleie: at det er forbundet med økonomisk livsfare å utfordre staten, og at det er innrettet slik med vilje.
>Han redegjør for hvordan det offentlige vinner anslagsvis åtte og et halvt av ti saker, hvordan domstolene selv har vedgått at de legger det offentliges premisser til grunn, og hvorfor han omtaler Regjeringsadvokatens praksis som legalisert svindel; embetet er lønnet over statsbudsjettet, men krever likevel hundretusener i saksomkostninger av den som taper, uten at noen kan gjøre rede for hvor pengene ender.
>#Derfra går samtalen videre til hemmeligholdet: Statkraft ble unntatt offentleglova i 2008, med det resultat at ingen får innsyn i kraftavtalene med Google og andre utenlandske aktører, enda folket eier selskapet gjennom departementet.
>Wolfgang og Reikerås drøfter dessuten Arendalsuka som en femtenmeters radius der alle fire statsmakter drikker øl sammen, suverenitetsavståelsen som fulgte med EØS-avtalen, og hvorfor det knapt får følger å bli dømt i Strasbourg.
>Til sist et spørsmål som blir hengende: hvorfor rane en bank, når du kan få hånden ned i statens egen krukke?