u/moerlingo

Hei, jeg ser egt. etter litt råd.

Mulig jeg sletter innlegget etter hvert da jeg ikke ønsker at vedkommende skal se dette.

Min bestekompis (og samboeren) har støttet meg og vært her for meg gjennom tykk og tynn. Selv har jeg tidligere slitt med psykisk helse, bl.a. selvmordsforsøk, og de har åpenbart vært utrolig viktig for meg og at jeg har det bedre nå. Jeg har siden flyttet bort og begynt med studier i en voksen alder.

Jeg har alltid visst at de har en usunn dynamikk der han og samboeren sin må gjøre alt sammen (co-dependency), og stimulerer ikke ungene deres aktiv. Jeg har tidligere pratet med han om at han kjefter mye på ungene sine, og advart mot å være slik min egen far var. Han åpnet seg, gråt og innså hvordan situasjonen var og formidlet at han ønsket ikke å være slik og ville endre seg. Det var for litt over et år siden.

Jeg har tidligere slitt med alkohol, og det var også en del av samtalen(e) da jeg så at det var et problem for dem. Han innrømte at når han kom hjem fra jobb, var han så sliten, og i dårlig humør, så et par drinker hjalp. Har vist forståelse men også forsøkt å forklare at alkoholen er det som gjør at han/de blir slitne.

Relasjonen mellom meg og han har også blitt verre. Når jeg ringer, er det ofte at han ikke svarer og når vi snakker er han alltid sliten. Han viser lite/ingen interesse for mitt liv men jeg bare prater i vei om det jeg har gjort, fordi når jeg spør han om hva de har gjort er det jobb-hjem-middag-legge ungene. I helgene gjør de omtrent ingenting med ungene.

Jeg har nå kommet hjem etter å ha besøkt de i en ukes tid, og det var en utrolig trist og bekymringsfull opplevelse. Ingen hyggelige øyeblikk mellom han og ungene, bare kjefting og ellers ignorering. Kjeftingen var helt unødvendig og til tider virket som om det kun var for å være vanskelig. F.eks. minstemannen måtte spise og til slutt sa at han kunne spise pasta og kjøtt men ikke salaten - men faren blandet alt sammen og kommanderte at han skulle spise. Truslene er - «ingen godteri etterpå», «da må du legge deg» osv. Kommenterer jeg om noe som helst, får jeg bare unnskyldninger. Jeg har vist min irritasjon et par ganger før, også har det hjulpet men vært lite hyggelig etterpå, men det hjelper uansett ikke i det lange løpet.

Litt likt i relasjonen mellom han og dama også, hun var ofte sur på han. Det kom noen kommentarer fra hun om at hun skulle ønske at han hjalp til slik jeg gjorde. Hun drakk også når hun kom hjem fra jobb. Ingen av de drakk store mengder/ble full, men det er åpenbart en stor faktor i det hele. Det må også nevnes at hun er mye mer aktiv og viser omsorg ovenfor ungene, passer på at alt er på plass osv. og er mest oppgitt over han.

Jeg fikk etter ønske en dag sammen med den eldste, og han var en engel som elsket full oppmerksomhet og at vi dro på kino, fotballbutikk osv. Selv er jeg veldig opptatt av fotball, og han har nå blitt det og ser opp til meg for det. Jeg kjøpte for han og broren sin et alternativ norgesdrakt, og de digget det. Men når vi så på kampen på kvelden, fikk han kjeft for at han bråket, siden han var ivrig. Så lenge jeg holdt han engasjert i samtalen og svarte han når han spurte, så fikk han ikke kjeft…

Når jeg skriver alt dette nå, så innser jeg hvor ille det er, og at det ikke er bare jeg som overreagerer (som jeg har fått beskjed om før).

Spørsmålet mitt til deg som har orket å lese det hele er: har du noen råd om hva jeg kan gjøre? Jeg føler ikke at jeg kommer gjennom, og hvis jeg gjør det, så forandrer det seg ikke i lengden. Foreldrene hennes er ressurssterke, men det føles ikke på min plass å ta kontakt med de - men burde jeg forsøke det? De er utrolig flotte mennesker, men det virker som om de lever i en boble som de ikke greier å komme ut av. Jeg føler at min ensomhet og det at jeg føler at jeg skylder de noe for å ha vært der for meg tidligere gjør at vi fremdeles er venner. Jeg bryr meg om de, men dette var ekstremt. Evt. å snakke med henne om min opplevelse og håpe på at hun tar det på alvor…

I didn’t give the Klinghoffer era a chance, and stopped listening. Was going through personal shit too, and unfairly judged it to be shit. Am realising now it was ME that was shit lol! What should I start with? What is most recommended?

Mods delete if this type of post isn’t allowed or is a type of repost.

A b-side question: have seen some b-side posts here recently, top recommendations?

Kjører Steinkjer til Dombås og behøver å stoppe et sted rundt halvveis :) Lademulighet på samme sted er bonus, men ikke en begrensning!

Senere blir det Dombås - Oslo, hvis noen har noen forslag på denne strekningen også setter jeg pris på det!

Genuint spørsmål.

Noen som vet hvor mange ganger man kan be om ny vurdering av retten?

I fjor bodde jeg kommunalt, og det var et skilt som varslet om at ikke-beboere risikerte borttauing dersom de parkerte på parkeringsplassen vår. Det var mange som ignorerte dette, og jeg varslet kommunen. Fikk tilbakemelding om at de kunne ikke gjøre noe med dette. Jeg forklarte også at det førte til beboere som parkerte på ulovlige plasser og til tider sperret for evt. brannbil. I og med at det var kommunale boliger, hendte det et par ganger at brannbil måtte rykke ut og ikke kom helt frem. Likevel skjedde det absolutt ingenting.

Jeg har siden flyttet til et helt annet sted i landet og bor i studentboliger som har parkeringsplasser, også med lignende skilt. Som tillitsvalgt har jeg blitt bedt om å ta det opp med studentsamskipnaden, om at mange ikke-beboere parkerer her på ettermiddags- og kveldstid. Studentsamskipnaden har vært i kontakt med kommunen som ikke har penger eller ressurser til å følge det opp.

Jeg er også klar over at noen studenter parkerer på parkeringsplasser til andre borettslag for å slippe et semesteravgift for parkering på campus. Føles derfor ut som om maaaange gjør dette.

I andre land vet jeg at det blir fulgt opp, og man får enten bot eller borttauing av bil. Er det slik at i Norge er det stort sett tomme trusler? Hva er vitsen med parkeringsbevis når i praksis har det ikke noe å si? Hadde det vært bedre å ta betalt for parkering?

I googled it (briefly) and I only found articles like «a poison arrow frog could kill an elephant», but I’m wondering what animals actually do prey on, or kill other animals much larger than themselves?

Best to email the vid? Otherwise let me know how you want it sent. Help is seriously very much appreciated.

Update: solved! Much appreciated 💖

Ble nesten frontkollisjon i dag da jeg var på tur til Sverige. I Norge kan man søke opp eier ved å taste inn regnr. Tenkte å sende opptaket til den som sikkert ble jævla redd, i tilfelle de ønsker å kontakte politiet.

Update: Solved, much appreciated 💖

Crossposting isn’t allowed so here is the link: https://www.reddit.com/r/Norway/s/7heWDfF477

All credit to u/Responsible_Work_319